Kontrastmammografi 

 
Kontrastmammografi er en ny diagnostiseringsmetode innen mammografi. Stavanger universitetssjukehus (SUS) tok i oktober 2011 bruk metoden, som et ledd i å oppdage brystkreft på et tidlig stadium. SUS er det første sykehuset i Skandinavia, og det syvende i Europa, som har innført kontrastmammografi.
 
Bilde av bryst uten kontrastvæske.
Bilde av bryst uten kontrastvæske.
Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene. Undersøkelsen kan benyttes for å oppdage brystkreft som fremdeles er så lite utviklet at den ikke er merkbar for kvinnen selv.

Bedre bilder
Seksjonsoverlege ved Brystdiagnostisk senter, Barbro Furebotten Iversen forteller at hvis kreft oppdages på et tidlig stadium, er det større sjanse for å bli frisk.
– Hensikten med kontrastmammografi er å få enda sikrere bilder, sier Furebotten Iversen.

I brystet har vi kjertelvev, fettvev og støttevev. I et bryst hvor det er mest kjertelvev, er det vanskelig å finne små svulster. Noen sjeldne svulsttyper er vanskelig å se både på mammografi- og ultralydbilder.
– Når vi sprøyter kontrast inn i blodet vil det tas opp mer kontrast i en vondartet svulst enn i normalt kjertelvev. Det gjør det mye lettere å finne eventuelle kreftsvulster, forklarer Furebotten Iversen.

Det tas bilde både med og uten kontrast. Deretter legges bildene ”oppå” hverandre. Normalt kjertelvev viskes ut og vev med mye kontrast vises godt.

Bilde av bryst etter kontrastvæske.
Bilde av bryst etter kontrastvæske.
– Jeg hadde en pasient der jeg trodde jeg hadde sett to lesjoner. Da vi så på bildene etter kontrast, så vi tydelig at det faktisk var tre, forteller seksjonsoverlegen.

Med mer nøyaktige bilder blir det lettere for kirurg å bestemme operasjonsmetode. Det kan blant annet bety at pasienter kan unngå å operere flere ganger. I enkelte tilfeller kan bilder avgjøre om brystet blir fjernet eller ikke. 

Tillegg til MR
I tillegg til mammografi bruker man i dag ultralyd og MR. Å utnytte kontrastopptak i svulster, er felles for kontrastmammografi og MR. Førstenevnte er imidlertid billigere, har kortere køer og kontrasten gir mindre bivirkninger. Studier antyder også at det kan gi færre falske funn. Faren for overdiagnostisering er dermed mindre.
– Kontrastmammografi er dog ikke ment som en erstatning for MR, men som et supplement, understreker Furebotten Iversen.

Godkjent metode
Det er gjort flere studier av kontrastmammografi, og funnene er gode. I en studie steg sensitiviteten fra 78 til 93 prosent med denne metoden sammenlignet med bare mammografi og ultralyd. Studier for å vurdere metoden opp mot MR er i gang, og resultatene hittil er lovende. 

Bilde av overlege Barbro Furebotten Iversen.

Seksjonsoverlege ved Brystdiagnostisk senter, Barbro Furebotten Iversen.


Ofte stilte spørsmål om kontrastmammografi

Vil kontrastmammografi vise alt?
- Man vil aldri kunne vise alt, men disse bildene viser mye, og mer enn ellers.

Vil jeg utsette kroppen min for farlige stråler?
- Ved å ta kontrastmammografi utsettes kroppen kun for en liten økning med stråler.

Kan jeg ta kontrastmammografi selv om legen mener det ikke er nødvendig?
-
Det er spesialister som avgjør om man får ta kontrastmammografi, og hvis de sier det ikke er nødvendig, vil det ikke bli gjennomført en slik undersøkelse.

 Nyhetsreportasje (NRK)



Les også: Oppdaga brystkreft med ny metode (NRK Rogaland, 20.02.2012)

Publisert 13.01.2012 12:27 | Endret 21.02.2012 08:19 

Fakta om brystkreft  Fakta om brystkreft

Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner med nesten 2800 nye årlige tilfeller. Det betyr at brystkreft utgjør 22 prosent av alle krefttilfeller hos kvinner.
1 av 12 kvinner i Norge utvikler brystkreft i løpet av livet.
Antall kvinner som overlever brystkreft er økende.
Ifølge Kreftregisteret lever 88 prosent av alle kvinner som får brystkreft fem år etter at de fikk diagnosen.

Symptomer på brystkreft  Symptomer på brystkreft

• Kul eller knute som kjennes i brystet, som ikke varierer i størrelse over tid
• Søkk i huden på brystet
• Brystvorte som trekker seg innover eller peker i annen retning enn vanlig, og som ikke lar seg trekke ut
• Væsking fra brystvorten, dersom væsken er blodtilblandet
• Kul i armhulen eller på halsen
• Sår som ikke gror
• Eksem, rødhet med økt varme eller andre hudforandringer på bryst/brystvorte

Lenker - Brukes til å vise koblinger på websiden som kan grupperes og tilordnes en stil, og som kan organiseres ved å dras og slippes  Lenker

Stavanger Universitetssjukehus - Helse Stavanger HF | Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger
Postadresse: Postboks 8100, 4068 Stavanger, Norge | Sentralbord: 0 51 51. Fra utlandet: +47 51 51 80 52
Org. nr: 983 974 678 | Send e-post | Nettstedskart | Personvern
Ansvarlig redaktør: Gottfred Tunge | Webredaktør: Lars Rasdal | Kontakt kommunikasjonsavdelingen