Tvangslidelser (OCD) 

En tvangslidelse handler om tvangstanker som skaper ubehag. Dette ubehaget prøver en å reduserer ved hjelp av tvangshandlinger. Et eksempel på en tvangslidelse kan være en sterk tvil om at komfyren ikke er slått av. Dette skaper tanker om brann, som igjen skaper et så stort ubehag at man må kontrollere at komfyren er avslått mange ganger før ubehaget går ned.

OCD finnes i alle alvorlighetsgrader fra den helt milde til den svært invalidiserende tilstanden, hvor stort sett alle døgnets våkne timer er preget av tvangstanker og/eller handlinger. Ofte har de som er rammet av OCD en stor skam- og skyldfølelse, som en holder  mest mulig skjult for omgivelsene, derfor kalles lidelsen ofte for den skjulte lidelsen.

Hvem rammes?
Lidelsen rammer kvinner og menn likt, og de fleste sliter både med tvangstanker og tvangshandlinger. Mennesker som er sensitive for angst og uro er sterkere rammet. Også personer som er strengt oppdratt, og som er svært pliktoppfyllende har større sjanse for å få diagnosen. Det er gjort undersøkelser som viser at disse personene har gjennomsnittlig høyere IQ enn andre personer.

Som oftest bryter OCD ut i ungdomsårene rundt puberteten, eller i begynnelsen av tjueårene, men det kan også bryte ut på andre tidspunkt.

Årsaker
Årsaksforholdene er sannsynligvis sammensatte, og både arvelige, biologiske og psykologiske faktorer bidrar til utvikling av lidelsen. En kombinasjon av psykologiske og nevrobiologiske årsaker, hvor en forstyrrelse i et av hjernens signalstoffer (serotonin), spiller en veldig stor rolle.

Tvangstanker
Tvangstanker (obsesjoner) er gjennomgående og vedvarende tanker/tankebilder, impulser eller fantasier. Disse tankene tar overhånd og oppleves som meningsløse. De er årsaken til kraftig angst, ubehag, isolasjon og i verste fall funksjonshemming.

Eksempler på tvangstanker:
- Tenk om det begynner å brenne
- Tenk om jeg slenger babyen min i gulvet
- Tenk om han som tok meg i hånden har en smittsom sykdom
- Tenk om det er min skyld at noen dør eller blir syke

Tvangshandlinger
Tvangshandlinger (kompulsjoner) utføres for å forhindre ubehag eller en fryktet hendelse. Noen har bare en følelse av at de må gjøre ting uten at de vet hvorfor. Disse utføres ofte som bestemte ritualer, i bestemte mønstre, og kan for de som er alvorlig rammet ta enormt med tid. De vanligste tvangshandlingene er vasking/smitteblokkering, sjekking/kontrollering,
telle og orden-/symmetriritualer.

Eksempler på tvangshandlinger:
- sjekking, at døren er låst, komfyren av, lyset slukket
- vasking, hendene vaskes 20 til 100 ganger i løpet av en dag, dusjer flere ganger daglig
- samlemani, klarer ikke kaste ting i hjemmet
- ritualer, må gjennomføre en rekke ting i en spesiell rekkefølge

Behandling
OCD kan behandles med kognitiv eksponeringsterapi ned responsprevensjon og medisiner. Formålet med behandlingen er å redusere symptomenes innvirkning på livskvalitet og sosial belastning.

Behandlingen starter med eksponering med responsterapi kombinert med kognitiv terapi. Mange pasienter har også nytte av medisiner for å dempe symptomene.

Eksponering med responsprevensjon er langt lettere å gjennomføre ved handlinger enn ved tanker. Man skal da utsette seg for det man er redd, og gradvis vil man få en mindre og mindre angstreaksjon. Det kan for eksempel være å ta på en toalettskål uten å vaske hendene, for så å spise mat, for en som har en tvangstanke på bakterier. Mange finner det lettere å gjennomgå en ellers tøff behandling med litt drahjelp av medisiner.

Ingen av disse behandlingsmetodene er en garanti for at man blir frisk, men mange får en bedre mestring, og mange blir kvitt sine tvangssymptomer.