Samhandlingsreformen 

Hva er samhandlingsreformen?
Samhandlingsreformen er en helsereform som innebærer at kommunene overtar et større ansvar for innbyggernes helse- og omsorgstjenester. Ved at det etableres frisklivssentraler og lokalmedisinske sentre i kommunene som kan ta imot pasienter før, etter eller i stedet for et sykehusopphold, kan innbyggerne få bedre tjenester. I reformen legges det opp til at det skal være lønnsomt for sykehus og kommuner å samarbeide for å gi pasienten rett behandling på rett sted til rett tid. Forebygging er en viktig del av samhandlingsreformen. Den skal sikre at samfunnet fremmer helse, forebygger sykdom og utjevner sosiale helseforskjeller.

Hvorfor blir den innført?
Utgangspunktet for reformen er at vi lever lenger enn før. I fremtiden vil det bli et høyere antall eldre, og flere mennesker med kroniske sykdommer. Veksten i helseutgiftene må reduseres, og man må tenke mer helhetlig om tjenestetilbudet. Tanken er at i 2015 skal ti prosent av dem som per dags dato blir lagt inn på sykehus, heller få hjelp i sin kommune.

Hva innebærer samhandlingsreformen for meg som pasient?
Reformen legger opp til at du skal få lavterskeltjenester nær hjemstedet ditt. Innbyggerne skal få flere spesialiserte helsetjenester lokalt: Forebyggende helsearbeid, behandling og oppfølging av kronisk syke og eldre.

Hvilket ansvar får kommunene?
Kommunene skal behandle flere pasienter selv - forebygge mer og gi tidligere hjelp enn før. De som har behov for behandling i spesialisthelstjeneste skal fortsatt behandles der, men i de tilfellene hvor kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg, vil behandling etter hvert kunne utføres i kommunen. Det vil i hovedsak gjelde pasienter som har en kjent sykdom, som ved forverring kan få behandling som er avtalt på forhånd, og hvor allmenntilstanden tilsier at et slikt kommunalt tilbud kan være like godt eller bedre enn innleggelse på sykehus. Plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp-døgnopphold i kommunene vil tre i kraft i 2016, med en gradvis overføring av midler fra spesialisthelsetjenesten til kommunene i perioden 2010 til 2015.

I praksis ønsker regjeringen å gi kommunene et økonomisk medansvar for pasienter som behandles i sykehus. Kommunene skal betale en andel av kostnadene ved å behandle en pasient på sykehus. Regjeringen har foreslått å overføre 20 prosent av tilskuddene til de regionale helseforetakene til kommunene. Tanken er at man skal kunne etablere kommunale helsetjenester som skal koste mindre.
Målet er å forhindre korridor-pasienter, eller pasienter som ligger på såkalt fremmed avdeling i påvente av utskrivning. Man skal ikke ligge på sykehjem og vente på sykehusplass, eller ligge på sykehus og vente på sykehjemsplass. 

Hvilket ansvar får sykehuset?
Spesialisthelsetjenesten skal spisse oppgavene sine, og må samtidig organisere seg etter kommunenes behov for veiledning. Etableringen av lokalmedisinske sentre skal ikke erstatte dagens lokalsykehus. Lokalsykehus er en del av spesialisthelsetjenesten og tilbyr blant annet kirurgisk og indremedisinsk behandling og beredskap på døgnbasis. Lokalmedisinske sentre skal være en del av kommunehelsetjenesten, og en arena for dagtilbud og polikliniske tjenester fra spesialisthelsetjenesten.